Blanke ark, faktisk reality?

Blanke Ark har gått på TV Norge i høst, og har skapt mye glede blant frustrerte elever, lærere og foresatte i landet. Serien ble omtalt i både negativ og positiv retning før den kom på tv-skjermene i de tusen hjem, og det ble diskutert mye hvorvidt programmet kunne føre til mobbing av elevene eller ikke og om det var mulig å gjøre det læreren i serien, Håvard Tjora, ville få til.

Programmet har tatt utgangspunkt i å hjelpe åtte elever fra niende klasse som alle henger langt etter resten av klassen sin. Blanke Ark vil gi dem muligheten til å ta igjen resten av medelevene og dermed gjøre fremtidig skolegang enklere for dem, dette ved bl.a. å kartlegge elevenes beste måter å lære på og finne elevenes styrker og svakheter.

Jeg tror programmet kan vise oss alle svakhetene som eksisterer i det norske skolesystemet og også kan hjelpe elever landet rundt med å hjelpe seg selv. Blanke Ark har et viktig budskap og gjør også en fenomenal jobb!

Man kan trygt si at dette er realitet og at programmets innhold ikke på noe vis er iscenesatt. Samtidig vil jeg understreke at all TV gjerne er klippet til for å passe inn i programmets tilsatte tid og for å vise  det produksjonsselskapet vil vise, dette er viktig å tenke på så man ikke leser feil ting altfor lett ut av klippene vi får se, uansett hvilket realityprogram vi snakker om. Både gården de er på i deler av serien (Opaker gård) og nevnte skoler og elever og personer er faktiske steder og personer.

Metodene som brukes er veldig gode og burde brukes mer i skolesystemet vårt. Det brukes kanskje mer i andre land. Norge burde bli flinkere til dette med å personlig-gjøre undervisningen i skolen vår, kanskje vi lærer nå? Det hadde i alle fall vært supert!

    Kilder
Bilde
Sak i VG
TVNorges underside om programmets metoder

Har vi blitt klokere av å være på nett?

Vi kan med trygghet si at med den nye tilgangen til informasjon som kom sammen med offentlighetens tilgang til nettet, er det lettere å få svar på spørsmål og finne informasjon du er ute etter. Vi slipper ofte unna mange timer på biblioteket med tre bind av et leksikon i fanget på jakt etter én eneste setning med stoff til skoleprosjektet. Nå kan vi åpne opp Google og søke opp den ene setningen skoleprosjektet mangler.

Når internett ble åpnet for kommersiell bruk rundt 1991, var det langt færre brukere enn det internett har i dag, hvor 99 % av Norges befolkning har tilgang til bredbånd, og det er veldig få husstander igjen som ikke har internett. I dag har altså de fleste tilgang, og veldig mange bruker nettet.

Baksiden av at "alle" har tilgang er at disse menneskene også kan legge ut informasjon, både gratis og for en liten sum i året. Problemet? kildekritikk har fått et helt nytt nivå av krav til nøyaktighet.

På én side har man dette med at nettet kan spre store mengder feilinformasjon veldig, veldig fort. Dette er et stort problem ettersom ikke alle har forstått konseptet og viktigheten av kildekritikk. På den andre siden har vi i dag mye kortere vei til kunnskapen enn vi hadde for tjue år siden. Du finner svaret på spørsmålene dine med et par tastetrykk, og dette kan spare deg mange timer av tiden din.

I tillegg har vi jo dette konseptet med at flere statens instutisjoner og andre lignende store systemer nok har blitt dummere, veldig mye dummere også. De har forenklet hverdagen sin betydelig, helt klart. Problemet i dette med å koble sammen systemer og å sikkerhetslagre ting på internett er jo at systemet deres er så mye mer tilgjenglig til de som vil krasje det. For eksempel har du 2007-filmen Die Hard 4.0 som har dratt opp en av flere muligheter som i teorien faktisk er mulig i USA, filmen går ut på at en terrororganisasjon stenger av både strøm, vann og overstyrer bl.a. trafikklys og lignende kun ved og hacke seg inn i systemene over internett.

Personlig er jeg nok lettere paranoid og skeptisk av natur, derfor mener jeg selv at mye av informasjonen vi trenger til diverse formål burde ligge samlet som på Wikipedia, men med en strengere sjekk av kilder og et tyngre system det må gjennom før det blir publisert. Ellers er jeg selv en ivrig bruker av internett for å få tak i informasjon i flere sammenhenger, men jeg tror ikke nødvendigvis at verdens befolkning er kritiske nok til det de finner på nettet.

Kilder

http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/stroem_lys/inthist.htm
http://www.isoc.org/internet/history/brief.shtml
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=571076