Fjernsynets innvirkning på andre medier i dag

Jeg vil egentlig bare starte dette blogginnlegget med å si at jeg tror fjernsynet har mistet "taket" på de andre mediene. Jeg er ganske sikker på at media har et grep på hverandre nå om dagen, men jeg mener at de mediene som i dag har kanskje minst makt, er radiokanalene.

Jeg tror både aviser og TV fortsatt har taket på hverandre, men at avisen i dag er lett å anse som noe folk over 20 leser, med unntak selvfølgelig. TV er derimot noe som når ut til alle fra 4 til 87 år.

Jeg tror mediene en gang i fremtiden begynner å krangle om "plassen" sin i samfunnet med hverandre, og jeg gleder meg veldig til den diskusjonen. I dag er tross alt de ulike typene medier veldig avhengige av hverandre, VG bruker bilder Dagbladet har tatt og NRK bruker klipp fra TV 2 og radio igjen leser opp fra avisene.

Så hva skjer om TV-kanaler slutter å samarbeide og radio blir nektet å lese fra dagens avisnyheter og VG ikke får skrive TV-programmet i halve avisa?

Det offentliges grep om mediene

Hvordan tror du mediene hadde vært om landsmakten hadde hatt mulighet til å styre den? hva om de hadde all kontroll, da?

Historien viser at når staten eller offentlig makt ellers har hatt delvis eller all kontroll over mediene våre (radio, TV, aviser og så videre..), slik som tyskerne fikk, kan man ikke stole på mediene lengre. Grunnen er enkel: Om makthavende person(er) ikke liker at noe skal offentliggjøres, kunne de jo bare ha erklært at det ikke skulle publiseres? Tilbake til tyskerokkuperte Norge for en god stund tilbake: Dikt som fremmet opprør ble holdt tilbake om de ikke var ordlagt meget spesielt, og du risikerte alt om du valgte å lage undergrunnsaviser. Mediene ble i tillegg under okkupasjonen fylt med propaganda, og jeg vet at mange nordmenn er for Arbeiderpartiet, men hadde du kunnet leve med det om de proppet avisa di full av "STEM RØDT, STEM PÅ JENS!" hele året? Nei jeg trodde ikke det, nei.

Dette er hovedgrunnene til at jeg tror vi skal satse på ytringsfriheten og frie medier enn så lenge, og om ikke for annet, så værtfall for din hjernes trygghet.

Kilder:
Mediemøter; rød bok, og Maries hode.

Barndommens gleder

I dag tenkte jeg å fortelle om to av seriene jeg så i barndommen og hvilken type serie de faktisk er, når jeg først sitter her og mimrer!

Pippi Langstrømpe

Pippi Langstrømpe er Astrid Lindgrens verk, hun er en jente som bor alene i en stor villa, Villa Villekulla, sammen med apen sin og hesten sin.Pippi er rik, og kombinasjonen av dette og at hun ikke bor med foreldrene sine, gjør at hun gjør veldig mye som hun vil.

Jeg vil si Pippi Langstrømpe i hovedsak er en føljetong, ettersom dette er en tv-serie uten noen store hav av mening bak annet enn å lære barn om rett og galt samtidig som de koser seg. Serien gjør ikke Pippi stort eldre, og selvom hun drar på mange eventyr, skjer det sjelden noe stort, og du kan hoppe over mange episoder uten å føle at du har mistet stort.Episodene er også ganske avsluttende for hver gang.

Flukten fra Dyreskogen


Flukten fra dyreskogen handler om et knippe forskjellige dyr som må reise fra hjemmene sine og finne et nytt hjem. På veien møter de mange farer og konflikter.

Denne serien vil jeg si at er en blanding mellom serie og føljetong. Den har en enkel historie som er underholdende, men er også full av såkalte cliffhangers, hvor dyrene oftest møter en "umulig" hindring i slutten av en episode og du må se neste episode før du får med deg hvordan det går.