søndag 21. mars 2010

NRK.no, TV og finansiering, en prinsippsak?

NRK.no kjører reklame,alikevel er NRK en allmennkringkaster, og har egne regler å følge, blant annet i forhold til finansieringsmetoder.

NRK er en kanal med mye statlig støtte, og den første kanalen på norsk TV i det hele tatt. De har ikke lov til å vise reklame på sin kanal, noe mange i det norske folk føler er en veldig positiv ting, og muligens også det som har holdt kanalen i live gjennom alle de store endringene i medienorge, som NRK ofte ikke alltid klarer å henge seg på med en gang.

Men så, selv om NRK som TV-kanal er reklamefri, gjelder ikke samme greia på nettsidene deres. Faktisk føler jeg det slik når jeg åpner NRK.no at de har tatt all reklamen de ikke får kjøre på TV og limt den inn på nettsiden sin. I utgangspunktet er nok ikke nettsidens nåværende design en positiv ting i forhold til nevnte reklame, fordi man får problemer med å skille mellom reklameannonsene og de faktiske artiklene der.


Personlig syns jeg det er litt i gråsonen for meg at de har reklame på nettsiden når TV-kanalen i utgangspunktet har reklameforbud, de får jo inn lisenspenger! Men når designet er som det er på NRK.no blir jeg litt kvalm og skulle ønske de ikke hadde den der. Om de bytter designet må de gjerne kjøre reklame på nettsiden sin for min del, men sånn som tingene står nå kunne de latt det være. :)

Lisensfinansiering kan nok være en god ting, NRK får jo penger fra hver eneste husstand i landet med TV, og det blir nok en del penger alt i alt. Likevel tror jeg at i dagens samfunn kan ting bli kompliserte for ledelsen hos NRK med så mye fremgang i teknologiens og nyskapingens medieland, samtidig som de har et knippe regler å forholde seg til for å kunne fortsette med lisensfinansieringen. Så kanskje det står på spørsmålet "Å overleve eller skifte finansiering?" for NRK snart?

fredag 22. januar 2010

Fjernsynets innvirkning på andre medier i dag

Jeg vil egentlig bare starte dette blogginnlegget med å si at jeg tror fjernsynet har mistet "taket" på de andre mediene. Jeg er ganske sikker på at media har et grep på hverandre nå om dagen, men jeg mener at de mediene som i dag har kanskje minst makt, er radiokanalene.

Jeg tror både aviser og TV fortsatt har taket på hverandre, men at avisen i dag er lett å anse som noe folk over 20 leser, med unntak selvfølgelig. TV er derimot noe som når ut til alle fra 4 til 87 år.




Jeg tror mediene en gang i fremtiden begynner å krangle om "plassen" sin i samfunnet med hverandre, og jeg gleder meg veldig til den diskusjonen. I dag er tross alt de ulike typene medier veldig avhengige av hverandre, VG bruker bilder Dagbladet har tatt og NRK bruker klipp fra TV 2 og radio igjen leser opp fra avisene.

Så hva skjer om TV-kanaler slutter å samarbeide og radio blir nektet å lese fra dagens avisnyheter og VG ikke får skrive TV-programmet i halve avisa?

onsdag 13. januar 2010

Det offentliges grep om mediene

Hvordan tror du mediene hadde vært om landsmakten hadde hatt mulighet til å styre den? hva om de hadde all kontroll, da?

Historien viser at når staten eller offentlig makt ellers har hatt delvis eller all kontroll over mediene våre (radio, TV, aviser og så videre..), slik som tyskerne fikk, kan man ikke stole på mediene lengre. Grunnen er enkel: Om makthavende person(er) ikke liker at noe skal offentliggjøres, kunne de jo bare ha erklært at det ikke skulle publiseres? Tilbake til tyskerokkuperte Norge for en god stund tilbake: Dikt som fremmet opprør ble holdt tilbake om de ikke var ordlagt meget spesielt, og du risikerte alt om du valgte å lage undergrunnsaviser. Mediene ble i tillegg under okkupasjonen fylt med propaganda, og jeg vet at mange nordmenn er for Arbeiderpartiet, men hadde du kunnet leve med det om de proppet avisa di full av "STEM RØDT, STEM PÅ JENS!" hele året? Nei jeg trodde ikke det, nei.

Dette er hovedgrunnene til at jeg tror vi skal satse på ytringsfriheten og frie medier enn så lenge, og om ikke for annet, så værtfall for din hjernes trygghet.

Kilder:
Mediemøter; rød bok, og Maries hode.

tirsdag 12. januar 2010

Barndommens gleder

I dag tenkte jeg å fortelle om to av seriene jeg så i barndommen og hvilken type serie de faktisk er, når jeg først sitter her og mimrer!

Pippi Langstrømpe



Pippi Langstrømpe er Astrid Lindgrens verk, hun er en jente som bor alene i en stor villa, Villa Villekulla, sammen med apen sin og hesten sin.Pippi er rik, og kombinasjonen av dette og at hun ikke bor med foreldrene sine, gjør at hun gjør veldig mye som hun vil.

Jeg vil si Pippi Langstrømpe i hovedsak er en føljetong, ettersom dette er en tv-serie uten noen store hav av mening bak annet enn å lære barn om rett og galt samtidig som de koser seg. Serien gjør ikke Pippi stort eldre, og selvom hun drar på mange eventyr, skjer det sjelden noe stort, og du kan hoppe over mange episoder uten å føle at du har mistet stort.Episodene er også ganske avsluttende for hver gang.



Flukten fra Dyreskogen


Flukten fra dyreskogen handler om et knippe forskjellige dyr som må reise fra hjemmene sine og finne et nytt hjem. På veien møter de mange farer og konflikter.

Denne serien vil jeg si at er en blanding mellom serie og føljetong. Den har en enkel historie som er underholdende, men er også full av såkalte cliffhangers, hvor dyrene oftest møter en "umulig" hindring i slutten av en episode og du må se neste episode før du får med deg hvordan det går.